Potosi

9 jul

Den som tror at mennesket er god på bunnen,
er blind, døv og dum

Les historie.
Se 10 sekund i hvilket som helst medie, fritt valg.
Følg med på politikk.
Ha et ørlite snev av selvinnsikt.
Legg merke til egoismen og de harde hjerter.
De har små og umerkelige utslag….
…og hele skalaen opp til de verste grusomheter.
Kilden er den samme, menneskets indre.

Dette gikk jeg og tenkte på i går, mens jeg hadde det fint og vandret gatene i Potosi.
Et av høydepunktenes høydepunkt på turen.
Vi reiste opp tidlig fra Sucre, med tre lokale brødre som våre gode guider og venner.
Langs veien var mye nytt å se.
En svær bro som spanjolene brukte til å frakte sølvet til Sucre (og videre til Spania) med:
thumb_DSC_0342_1024

Fra bratte andesfjell og svære elver til høyslette på 4000 meters høyde:
thumb_DSC_0368_1024

Så kom vi inn i verdenshovedstaden Potosi med Cerro Rico, sølvfjellet i bakgrunnen:
Potosi 1

Noe av det første vi gjorde var å spise middag. Pepperbiff av lama. Nam.
Potosi 2

Men la oss ta litt historie:
Det var ikke mange som bodde i Potosiområdet før år 1545. Det er for høyt og goldt til å drive jordbruk i noe særlig grad.
I 1545 fant en indianer noe oppå fjellet som han viste til en spanjol.
Det skulle han aldri gjort…
Spanjolene lette overalt etter El Dorado, gullbyen med gullkongen.
Her fant de nå verdens rikeste fjell.

…og med penger og makt kommer…:
En vanvittig gruvedrift, som ennå pågår.
Indianerne ble slaver, i starten stengt inne ett år av gangen.
Når indianerne fikk menneskestatus, etterhvert, begynte slavehandelen fra Afrika.
I løpet av slavetiden døde 8 millioner indianere og afrikanere i gruvene i Potosi.

Potosi var på 1600-tallet verdens største by, med flere innbyggere enn London, Paris, Barcelona, eller noen annen by.
Her var kilden til hele den spanske velstand, og den er ennå ikke tom.
Her ble de spanske myntene trykket, og fraktet til Spania.
Her startet slavetrafikken fra Afrika.

Her hevdes det, at det er tatt ut så mye sølv, gull, edle stener og andre edle metaller,
at man kunne bygget en bro fra Potosi til Madrid med det.
Og det har dødd så mange mennesker for det, pga egoisme og harde hjerter,
at man kunne bygget den samme broen en gang til av deres knokler.

Sølvfjellets topp var i starten på 5100 m.o.h.
I dag er den på 4600 m.o.h
Fjellet har kollapset 500 meter ned.
Siste gang fjellet kollapset var for 5 år siden.
Og enda i dag arbeides det på samme måte som på 1500-tallet:
Kun med håndmakt.

Så vi reiste opp til sølvfjellet…
Potosi 3

Unge gruvearbeidere, kommer stadig ut med gruvevogner.
Opptil 1,5 tonn hver.
Skubbes og løftes opp på skinnene etter avsporing med håndmakt.
På over 4000 meters høyde.
De tygger cocablader ustanselig for å klare høyden.
…for å lure kroppen til å tro at den ikke er sulten.
For en arbeidsdag varer fra 24-36 timer.
Uten mat.
De må klare 20 tonn hver i uka for å få betalt.
I gruvene er støv, tungmetaller, asbest.
De blir ikke mer en 40 år.

Ingen spanjoler gikk inn i gruvene. Så indianerne jobbet sakte.
Derfor plasserte spanjolene djevelstatuer i gruvegangene,
for å skremme indianerne til å jobbe hardt. Ellers ville djevelen drepe dem der inne.
Siden da, hver dag, også i dag, ofrer alle gruvearbeiderne cocablader, ren alkohol, tobakk og penger til El Tio for beskyttelse og hjelp til å finne gode mineraler.
De ofrer store deler av sin lønn til djevelen inne i fjellet, mens familien er fattige på utsiden.
De kan tilhøre andre religioner eller være ateister på utsiden, men i gruvegangen stopper alle andre livssyn. De er alle djeveldyrkere. Av frykt. Vi fra Norge stod og såg på ritualene.
thumb_DSC08300_1024

Langt inne har de et lite pauserom.
Hvor de tygger coca.
…og ofrer…
thumb_DSC08311_1024

Bildene våre er lyse, men i gruvegangene er det mørkt. Veldig mørkt.
thumb_DSC_0417_1024

Vi traff på mange gruvearbeidere i deres arbeid:

Noen av gruppa vår gikk etterhvert ut.
Jeg og gutta ble med guiden videre inn.
Vi klatret opp et nivå. Nesten loddrett, og uten stige.
Så klatret vi ned tre nivå, tilsammen 60 meter. Loddrett.
Bare ti av dem var i stige. Resten måtte vi friklatre.
thumb_DSC08332_1024

thumb_DSC08339_1024

Vi kom ut lenger nede enn der vi gikk inn.
thumb_DSC08355_1024

Det er uvirkelig og rart å være turist og klatre i gangene der 8 millioner mennesker døde som slaver.
…og der så mange mennesker i dag er djeveldyrkere av frykt.
Det de får tilbake er umenneskelig hard arbeid og en tidlig død.

Verdens rikeste fjell. Ufattelige verdier er hentet ut.
– mens det lokale folket er lut fattig og ofrer sine liv.
Hva får mennesker til å gjøre slikt mot hverandre?

Hvilket leder oss tilbake til starten.
Mange tror man kan bli kvitt det onde ved å kvitte seg med religion.
Beklager folkens, i det 20. århundre er det blitt drept flere mennesker enn i alle de 19 forrige århundrene til sammen. Om du trodde Potosi var fælt…
I vår levetid er det de store ateistiske statene som Kina og Sovjet som står bak mesteparten. Hundrevis av millioner er drept bare i disse to landene.
Mot egen befolkning.
Saken er: mennesket er og blir onde, med litt ispedd godt på toppen. Uansett livssyn.
Det er vår natur.
…og det vi trenger å bli frelst ifra og tilgitt av Gud for.

Legg igjen en kommentar