Los caminantes

7 jul

Den beste måten å glemme alle bekymringer på er å gå med sko som er for trange.

Sikkert sant nok, men dette har vi ikke bekymret oss over i dag.
Men gått har vi.
Bekymringsløst og med passe store sko.

Vi har vandret gatelangs i Sucre.
Bolivias vakreste by.
Feriestedet til spanjolene som drev sølvgruvene i Potosi.
Hvite hus, store katedraler, søyleganger.

Først gikk vi og nøt Plaza Principal, parken midt i byen:
thumb_DSC_0252_1024

Dette er første stedet hvor vi virkelig fikk et møte med fattigdommen og nøden på nært hold.
Gutter fra langt ute i fjellene som nå i skoleferien jobber 12-14 timer om dagen som skopussere. De pusset våre for 10 kroner.
Fattige bønder som selger hjemmelaget husflid. Vi kjøpte.
Små jenter som tegnet barnetegninger på fortauet med fargestifter, i håp om å få noen slanter for kunsten sin.
Folk som selger de minste ting på gata, for å få litt inntekt:.
thumb_DSC_0256_1024

Så gikk vi til endes på byen for å besøke gravplassen i Sucre.
Det er en veldig fin park, men også meget spesiell.
De døde gravlegges i store murer.
Og det er en utpreget fedredyrkelse her i landet, med bønner og ofringer for å få hell og lykke.
thumb_DSC_0263_1024

thumb_DSC_0289_1024

 

Etter en god middag på tilbake på plazaen, tenkte vi å besøke museet i den store katedralen.
Ufattelige rikdommer fra spanjolenes storhetstid.
…mens tiggerne sitter utenfor.
En nitrist kontrast.
Men museet var stengt, så vi slapp ikke inn.

Vi gikk derfor opp gata til byens festplass og utsiktspunkt, og tilbrakte resten av dagen der.
Vi traff noen veldig koselige dansker der.
thumb_DSC_0300_1024

Til slutt hotellet vårt:
thumb_DSC_0240_1024

thumb_DSC_0241_1024

I morra er det tidlig opp.
Dagstur til Potosi.

 

 

Legg igjen en kommentar